Radiatoren er varm bare på den ene halvdelen/eller lager "rumle lyder":
  1. Steng radiatorkranen.
  2. Åpne den lille luftekranen i motsatt ende med en liten firkantet nøkkel (maks 1,5 omdreininger). Ha en liten bolle/kopp under slik at evt vann ikke kommer på gulvet. Ha gjerne ett håndkle/klut for hånden.
    • Har du ikke nøkkel, kan den kjøpes hos vaktmester.
  3. La luften slippe ut.
  4. Når det begynner å komme vann, stenger du luftekranen igjen.

Viktig å huske

  • Sjekk gjerne med naboen over eller under deg om de opplever samme problem.
  • Radiatorer bør luftes minst én gang per måned.
  • Leiligheter i øverste etasje må som regel lufte oftere.
Det kommer vann opp av sluket på badet når jeg dusjer/tapper ut vann:

Gjør følgende:

  1. Ta opp risten.
  2. Rengjør grundig nede i sluket og fjern hår og annet avfall.
  3. Skru av dusjhodet fra dusjslangen.
  4. Spyl godt med varmt vann direkte ned i sluket.

Dersom problemet ikke løser seg, kontakt vaktmester eller rørlegger for videre hjelp.

Sikringen ryker/slår ut når jeg prøver å sette den på:
  1. Slå av alt lys og elektrisk utstyr på den kursen som har gått.
  2. Slå på sikringen igjen.
  3. Slå på én og én lampe for å finne ut hva som gjør at sikringen går.

Feilen kan skyldes en defekt lyspære (for eksempel i en liten lampe). Bytt pæren og prøv igjen.

Hvis sikringen fortsatt går, kontakt vaktmester eller elektriker. Ikke prøv å reparere elektriske feil selv – det kan være farlig.

Sikringer kan være plassert i leiligheten, i oppgangen eller i kjelleren.

Hvor finner jeg stoppekran/hovedsikring?

Hovedkranen til eiendommen er som regel plassert i kjelleren.

I nyere leiligheter – eller leiligheter med rehabilitert bad eller kjøkken – finnes det ofte egne stoppekraner inne på badet eller i kjøkkenskapet.

Det er viktig at du vet hvor kranene dine er. Er du usikker, spør naboen eller kontakt vaktmester.

Ved rørbrudd kan det oppstå store vannskader hvis vannet ikke stenges raskt. Ikke tenk at det ikke kan skje hos deg.

Mange forsikringsselskaper krever at alle over 12 år i boligen vet hvor hovedkranen er plassert.

Hvordan kan jeg bli kvitt møbler, miljøavfall, søppel ol.
  • Vaktmester kan kjøre dette bort for deg mot betaling. Prisen vil være avhengig av vekt og tid som medgår. Ta kontakt for prisestimering.
  • Privat husholdning kan gratis benytte gjenbruksstasjonene som finnes i Oslo.
  • Eventuelt ta kontakt med styret i sameiet/borettslaget som du bor i kanskje de har avtale om container ved dugnad ol.
  • Plasser ALDRI møbler ol. i søppelrom, fellesarealer ol. Det utgjør en brannfare og ved brann vil dette være til hinder ved rømning. Dessuten vil andre plassere søppel der når det står søppel der fra før. Søppelbilen tar ikke med seg søppel som er plassert på utsiden av søppelkassene.

Hvem kan levere avfall?

🏠 Innbyggere i Oslo

Du kan levere husholdningsavfall gratis inntil 20 ganger per år på:

  • Grefsen gjenvinningsstasjon
  • Grønmo gjenvinningsstasjon
  • Haraldrud gjenvinningsstasjon
  • Ryen gjenvinningsstasjon
  • Smestad gjenvinningsstasjon

Gyldig GjenbruksID kreves. Bygge-, rive- og oppussingsavfall er betalingspliktig. GjenbruksID trengs ikke på små/mobile stasjoner eller miljøstasjoner for farlig avfall.

 

Dette kan leveres

Ombruk: Møbler, sykler, sportsutstyr, bøker, leker, pyntegjenstander
Farlig avfall: Maling, spraybokser, gass, matolje, batterier, lyspærer
EE-avfall: Lamper, skjermer, hvitevarer, ledninger, småelektronikk
Materialer: Trevirke, metall, isopor, gips, betong/stein
Hageavfall: Kvister, greiner, løv, nedfallsfrukt
Tekstiler: Rengjorte klær/tekstiler i lukket pose
Annet: Bildekk (maks 8), porselen/keramikk

 

Viktig å huske

  • Avfallet må være sortert før ankomst
  • Legitimasjon må kunne vises
  • Avfallet må komme fra egen husholdning

 

🏢 Næringskunder

Kan levere mot betaling på Grønmo gjenvinningsstasjon og Haraldrud gjenvinningsstasjon, samt hageavfallsmottakene. Farlig avfall fra næring leveres kun på Haraldrud.